Hva er hovedkilden til lukt av papirkopp

Problemer med dårlig smak eller lukt i engangs papirkopper er en nøkkelfaktor som påvirker forbrukeropplevelsen og merkevarens omdømme. Fra et profesjonelt perspektiv er bismak i papirkopper ikke forårsaket av en enkelt kilde, men snarere av migrering og frigjøring av flyktige organiske forbindelser (VOC) fra flere stadier, inkludert råvarer, produksjonsprosessen og lagringsmiljøet.

1. Råvarebase: Bidraget fra papp og fiber

Den matkvalitetspappen som brukes i selve papirbegerkroppen er en betydelig potensiell kilde til bismak.

1.1 Lignin og fibernedbrytningsprodukter

Ekspertanalyse: Kartong er laget av tremassefibre. Under masseprosessen er lignin og dets rester som ikke er fullstendig fjernet vanlige forløpere til bismak. Spesielt under termisk tørking og høytemperaturpresseprosesser av papp, gjennomgår rester av lignin termisk nedbrytning, og frigjør VOC med karakteristiske lukter, som aldehyder, ketoner og fenoler. Disse forbindelsene har svært lave terskler og er lett å oppdage.

1.2 Kjemiske rester

Ekspertanalyse: Kartongproduksjon krever en rekke kjemiske tilsetningsstoffer, inkludert våtstyrkemidler, limingsmidler og antiskummidler. Hvis disse tilsetningsstoffene reagerer ufullstendig eller deres restnivåer overskrider tillatte grenser, kan deres monomerer eller nedbrytningsprodukter bli kilder til lukt. For eksempel kan gjenværende nitrogenholdige våtstyrkemidler forårsake fiske- eller ammoniakklukt. Strenge gasskromatografi-massespektrometri (GC-MS) analyse av papp er en profesjonell metode for å kvantifisere disse restene.

2. Funksjonell belegg: Flyktige stoffer fra barrierematerialer

For å oppnå de lekkasjesikre og varmebestandige egenskapene til papirkopper, må en foring eller belegg påføres på innsiden av pappen. Dette belegget er en viktig bidragsyter til lukt.

2.1 Termisk oksidativ nedbrytning av polyetylen (PE) belegg

Ekspertanalyse: Tradisjonelle polyetylen-belegg (PE) krever ekstremt høye temperaturer (vanligvis over 300°C) under ekstruderingsbeleggingsprosessen. Under høytemperatur og høyhastighets prosessforhold kan PE gjennomgå termisk oksidativ nedbrytning, og produsere lavmolekylære oksidasjonsprodukter som kortkjedede fettaldehyder og karboksylsyrer. Disse nedbrytningsproduktene gir en typisk plast- eller voksaktig lukt til papirkopper. Harpiksens smeltestrømindeks (MFI) og valg av tilsetningsstoffer påvirker denne lukten betydelig.

2.2 Restmonomerer i biologisk nedbrytbare belegg

Ekspertanalyse: Den primære kilden til lukt i nye biobaserte og komposterbare belegg, slik som polymelkesyre (PLA), er ureagerte monomerer (f.eks. melkesyre) eller gjenværende oligomerer. PLA i seg selv kan også frigjøre en karakteristisk sur melkesyrelukt ved hydrolyse eller oppvarming. For vandige dispersjonsbelegg er gjenværende koalescenter og emulgatorer i systemet også VOC-kilder til bekymring.

3. Produksjonsprosess: Effekten av trykking og lim

Kjemikalier introdusert under støping og estetisk behandling av papirkopper er en annen betydelig bidragsyter til lukt.

3.1 Rester av løsemidler i trykkfarge og ufullstendig fotoherding

Profesjonell analyse: Papirkopper trykkes vanligvis ved bruk av fleksografisk eller offsettrykk. Lukter kommer primært fra:

Rester av løsemidler i løsemiddelbasert blekk, som etanol og etylacetat, som ikke klarer å fordampe fullstendig.

Ufullstendig fotoherding av UV/EB-herdbart blekk. Hvis fotoinitiatorer, monomerer eller oligomerer ikke klarer å polymerisere og kryssbinde fullstendig, kan de forbli i blekklaget med høy risiko for migrering og avgi en skarp lukt. Profesjonelle standarder krever streng simuleringstesting av blekkmigrasjonsnivåer.

3.2 Flyktige lim

Ekspertanalyse: Lim som brukes til å lime sidesømmene og bunnen av papirkopper, spesielt smeltelim, kan inneholde lavflyktige stoffer (LVS). Hovedkomponentene i smeltelim inkluderer basispolymerer, klebemidler og antioksidanter. Hvis klebriggjøreren har et lavt mykgjøringspunkt eller brytes ned under oppvarming, kan det frigjøre terpen- eller alifatiske hydrokarbonlukter.

4. Lagringsmiljø og mikrobiell forurensning

Miljøfaktorer under pakking, transport og lagring av ferdige papirkopper kan også indusere eller forverre lukt.

4.1 Miljøkrysskontaminering

Ekspertanalyse: Papirkopper har en viss grad av sugeevne. Hvis de lagres på et lager med flyktige kjemikalier (som rengjøringsmidler, maling, plantevernmidler, etc.) eller svært luktende produkter (som dufter og gummiprodukter), kan papirkoppene absorbere disse luktmolekylene, noe som fører til krysskontaminering.

4.2 Fuktighet og mikrobiell vekst

Ekspertanalyse: Kartong er et hygroskopisk materiale. Når de lagres i høy luftfuktighet og dårlig ventilerte omgivelser, er papirkopper utsatt for fuktighet. Fuktighet akselererer ikke bare hydrolysen av rester i pappfibrene og belegget, men fremmer også veksten av mugg og bakterier. Metabolittene til disse mikroorganismene, som geosmin og andre sulfider, produserer karakteristiske muggen, mugne eller jordaktige lukter.